Det viktige her er at økt trygghet øker muligheten til å satse. Dette gjelder ikke bare velferdsstaten, men også mer elementære ting som vi ikke har nevnt, slik som fravær av krig, en pålitelig statsadministrasjon som ikke er korrupt osv.

Quote:”Markedstilgang er viktig, men hva mener du er grunnen til at en ikke har det?”

Hvis du mener utviklingslandene (vanskelig begrep, vet, men noe må en jo kalle dem) så vil jeg tro at hovedgrunnen til dårlig markedstilgang er tollbarriærer og subsidiering. Tollbarriærer og subsidiering kan på sin side være en bra ting. Bla. a. for å beskytte produsenter der det er ønskelig, og det kommer jo helt an på øye som ser. Det er vel dette WTO-forhandlingene er ment å bøte på, men det viser seg jo å være fryktelig vanskelig.

Et fullstending egalitært samfunn vil man aldri ha, og det er ikke engang sikkert at det er ønskelig. Men det er ikke rett å opprettholde ulikheter fordi det potensielt kan føre til økte inentiver til å spare og invistere; teorier om at kapitalister har større sannsynlighet og vilje til å spare og dermed investere har blitt tilbakevist empirisk.

Velferdsstaten er fantastisk, men man kan ikke få økonomisk vekst gjennom den, man kan ikke opprette en velferdsstat før man har stor nok inntekt til å betale for den!

Du må huske at økonomisk liberalitet kan puttes på en skala med sånn grovt sett Adam Smith i ene enden og Stalin i den andre. Et sted i midten finnes den rette løsningen, men selv ikke Stalin klarte å skape et egalitært samfunn. Kanskje prøvde han heller ikke på det, men poenget mitt er at vi må tolerere ulikheter i verden. Det er uunngåelig. Spørsmålet blir i hvilken grad vi kan tolerere det. Det var det jeg mente. Ikke at utviklingen nødvendigvis øker med økt økonomisk liberalisme.

Og spørsmål: Hvor viktig mener du markedstilgang er?

Jeg tror, men er ikke helt sikker på at vi er mye enige nedenfor, men jeg skal gjenta det med mine egne ord okke som :
Jeg mener også at staten har en viktig rolle for å skape utvikling. Ikke bare som tilrettelegger, men også for å sørge for at det finnes et sikkerhetsnett skulle ting gå galt. Derfor er det viktig at det finnes velferdsløsninger som sørge for at befolkningens basisbehov blir ivaretatt. Dette er fordi at når det potensielle fallet er mindre er det ikke så farlig for enkeltpersoner å satse. Dette igjen fører til økonomisk utvikling. Etter andre verdenskrig valgte de norske politikerne å satse på velferdsstaten for å skape et slikt sikkerhetsnett og opprettholde en viss økonomisk likhet i samfunnet. Jeg er av den oppfatning at dette er en av de viktigste årsakene til at vi har det så bra som vi har det i Norge i dag.

Jeg tror det er forskjellige ting. Hvorfor er det ulikheter i verden? Det en liberal økonomisk politikk, som jeg mener vi i en viss grad er nødt til å ha for å fremme økonomisk utvikling fører automatisk til ulikheter. Utfordringen ligger i å sørge for at disse er minst mulig, men hvor langt skal en gå? Er det riktig å godta ulikheter hvis det fører til bedre vilkår for alle? Jeg mener det er det, men det forutsetter at vi er sikre på at det nettop blir bedre kår for alle. Men kan vi være sikre på det? Antakelig ikke.

Hvorfor er det ulikheter mellom verdensdelene? Hvorfor finnes det en rik vestlig verden og en fattig verden i sør? Vi som tilhører den vestlige verden må tåle at vår arv har noe av skylda. Koloniperioden hindret mange av landene fra å få en naturlig utvikling på sine egne vilkår. Det er umulig å vite, men jeg tror dette ville vært bedre for dem. Koloniene hadde som funksjon å berike kolonimakten. Dette var målet, selv om det ikke alltid var tilfelle. Arven fra koloniperioden er at den økonomiske makta i verden er veldig ulikt fordelt. Dette har gitt de rike landene muligheten til å skape strukturer i verdensøkonomien som funger til deres fordel, gjennom i stor grad å sørge for at sine varer har tilgang til markeder i de fattigere landene, men i langt fra samme grad åpne sine egne markeder. Jeg er optimist, og tror at dette i en viss grad er i ferd med å forandre seg, men antakelig ikke i stor nok grad og ikke fort nok.

Men jeg tror at noe av grunnen også ligger innad i de fattigere landene. Med den industrielle revolusjonen i Eurpoa kom det store samfunnsomveltinger som mange andre land ikke har gjennomgått. Mye av skylden for dette må igjen legges på den vestlige verden. Det er for eksempel veldig vanskelig å bygge opp en industri når det er umulig å få tilgang til et marked for produktene. Men den industrielle revolusjonen førte med seg noen kulturelle forandringer som jeg mener gjorde det mulig med en mer effektiv produksjon i Europa og som ikke har skjedd i mange av landene i sør. Et godt eksempel er forholdet til tid. I den vestlige verden har vi et meget mekanisk forhold til tid. Vi har klokke og vi har tidsfrister og avtaler som må holdes. I mange av landene i sør er tidsbegrepet mer flytende, og klokka har ikke samme status i samfunnet. Ting skjer når det “passer seg”. Dette må gå ut over effektiviteten og dermed produksjonen. Jeg tror at en en kulturforandring på noen området vil kunne føre til økt utvikling.

En annen ting som hindre utvikling er økologiske forhold. Det er klart at klimaforandringer ikke gjør dette enklere for noen. Når åkeren din blir til ørken blir god økonomisk utvikling vanskelig. I tillegg finnes det sykdommer som vi ikke har i den vestlige verden. Det er for eksempel anslått at bortimot halvparten av Afrikas befolkning i dag lider av sykdommen bilharzia som en snylter som lever i vann og trenger inn i blodsystemet. Denne er ikke er dødelig, men som tapper en for energi, noe som heller ikke er bra for produksjonen.

Oi, dette ble veldig langt. Jeg tror jeg stopper her jeg. Håper noen gidder å lese alt

Vet ikke kor eksistensielle kriser komme inn her; men dette e ikkje ting som går øve heilt uden videre. Men siden me har mye olja, et godt utbygd velferdssystem og e et rikt land e jo dette selvsagt bare sutring. Kanskje e d bare et resultat av at me har slutta å snakka samen. Me står opp tidligt om morgenen fordi me har så møje å jørr, så legge me oss tidligt om kvelden for å sleppa å tenka, og i mellomtiå har me på fjernsynet sånn at me kan konsumera mer unyttige informasjon i stedet for å snakka samen.

Luksusproblemer? Kanskje. Kanskje har me d så godt at me har glemt koss me ska komma oss opp igjen når me e nere. Kanskje forvente me at andre ska jørr d for oss. Kanskje føle me ikkje at me kan ha eksistensielle kriser FORDI me har for mye penger. Kanskje e d derfor statistikken e som ann e.

Folk e folk. Og folk e forskjellige. Og forenklande.