MariaMadam

Våkner. Leser gjennom White’s test, Park’s test, Goldfeld-Quandt test .. Ikke Breusch-Pagan test. Noe jeg skal angre på senere.

Går til skolen med mine kjære romkamerat Andrew. Vi sier ikke så mye. Jeg har Norrøna jakke og en altfor stor og vid joggebukse. Ikke bunad. Det regner. Jeg blir helt gjennomvåt innen vi kommer til skolen. Typisk søttende mai.

Eksamen. Ser de første ansiktene på fremste rad, skjønner at noe er galt. Hvor er Whites test og Park test? Breusch-Pagan? Det var da som svarte. Matrix spørsmål under hypotesetesting? Det skal da ikke gå an. Det ble ikke mange sidene, nei. Men det gjorde ingenting. Jeg bryr meg ikke lenger. Motivasjonen er borte. Borte vekk.

Hva så? En halvtimes fantastisk massasje på trappene utenfor skolen. Månedens høydepunkt. Kjekke gutten som ikke er noe kjekk har fremdeles den samme buksen på seg. Hver eneste gang jeg har sett ham. Samme buksen. Litt ekkelt. Den har rar glidelås.  

Espresso frapuccino skinny. Sudoku. Buksegutten sier kudos for playlisten min. Månedens nest beste. Jeg får en fortune-fish av Den Andre Maria. Den krøller seg sakte i hånden min. Til slutt krøller den seg helt opp. "You are passionate". Det var da som faen.

Hjem. Fremdeles tidlig. Ikke noe buekorps. Ikke noe vanlig korps heller. Ingen pølse, ingen is, ingen øl. Sove. Sooooove. Middag. Pasta med pesto og ost. Migrene. Sove litt mer. The Daily Show. Vi spiser opp Rachael sin sorbet. Hun har ikke merket det enda.  

SUPER MARIO! Jeg taper suverent mot alle. Men det er første gang på over 10 år, så det er greit. Du-du-du-du. MÅ .. FÅ .. SPØRSMÅLSTEGN. Dumme bananskall. Game over. Vel, det var på kinesisk, men jeg antar at det var det det betydde.

Der har dere det. En vanlig dag i London. Den andre 17 mai utenfor Norge på rad. I fjor var det i en liten landsby i Himalaya, som luktet svovel, og hvor alkohol var forbudt. I år var det London. Ikke like langt borte, men likevel ..

Snart kommer jeg hjem og hilser på.