MariaMadam

Flere har etterspurt en oppdatering på livet mitt i London, der jeg skriver om skikkelige ting. Okay, værsågod.

Tre av åtte eksamener er overstått. Jeg står opp klokken ni, leser til midnatt. Innimellom spiser jeg, drikker altfor masse kaffe og har generelt vondt i hodet. Magen blir større og større siden jeg ikke har tid til å bevege på meg. Og den ene migrenen følger den andre.

Når jeg ikke leser, har jeg panikk. For å stryke på eksamen, og for å være ferdig med eksamen. Da skal man begynne å søke jobber. Det er ikke lett når en ikke engang vet hvilken verdensdel man vil bo i. Og ikke har man noen erfaring å skilte med heller. Ubetalte internships ser ut til å være eneste løsning, men er man virkelig klar for enda et år med svært trange kår?

Videre er man redd for å forlate venner og kjente nok en gang, starte på nytt enda en gang. Livet i London er generelt bedagelig, man er alltid omgitt med en masse hyggelige mennesker. Man er redd for å være helt mutters alene på et veldig kaldt sted. Man er redd for å bli glemt av alle man kjenner nå, og å være en fremmed når man (dersom man) kommer tilbake.  

For å toppe det hele har man konstant dårlig samvittighet, uten helt å vite hvorfor. Litt fordi man har såret mange mennesker. Litt fordi man har skuffet andre. Og fordi man bærer på andre menneskers hemmeligheter og er redd for å røpe dem.

Og sånn går nå dagene.

På den positive siden kan det nevnes at jeg er den eneste som vet om det hemmelige forholdet mellom to av de jeg bor med, og at alle andre i leiligheten i det siste har blitt veldig nysgjerrige og stiller dem mange interessante spørsmål. Det er stor underholdningsverdi i å se dem forsøke å bortforklare alle lydene og tilfeldighetene. Men en dag kommer jeg til å røpe meg, ubevisst, og jeg har dårlig samvittighet allerede før det har skjedd.

Nå er klokken altfor mange, hvis hodepinen tillater det så skal jeg sove, slik at jeg kan lese videre i morgen og være klar til eksamen mandag, tirsdag og torsdag. Og tirsdag og torsdag uken etter. Deretter er det fri. Kanskje kan jeg skrive noe mer spennende da. Hvis solen kommer frem og jeg kan leve det bohemlivet jeg drømmer om.

Natt-natt.