MariaMadam

Det føles som den står helt stille, tiden, her jeg sitter på rommet mitt dag ut og dag inn og håper at oppgavene skal skrive seg selv. 4 effektive arbeidsdager igjen, og to halve oppgaver å skrive. 2 hele og 2 halve er over.

Ikke har jeg TV. Ikke har jeg internettforbindelse som tillater meg å se film på nett. Alt jeg har er Ibsens samlede skuespill. Det har blitt mye Ibsen de siste dagene, skal jeg si dere. Ikke at det er noe å klage over. En ypperlig mulighet til å gjøre seg bedre kjent med norsk kultur og litteratur i verdensklasse.

Solen kom tilbake i dag. Etter et par timer med innbitte forsøk på å skrive oppgave røsket jeg med meg teppe, en pizza og en assortert samling økonomiske artikler og satte meg i "hagen". Sammen med omtrent alle andre som studerer økonomi. Skulle tro det var det eneste faget på SOAS, jeg ser aldri noen andre som studerer noe annet, noe sted.

Jeg kunne sitte uten genser. Riktignok måtte jeg flytte meg hvert kvarter for å unnslippe skyggen, men sånn er det å bo i en by med høye bygninger. Armene mine ble litt rosa. Jeg må øve meg på solen, så det passer fint. 

Ja, jeg har vel kanskje ikke sagt det her, men på tirsdag setter jeg meg på flyet og våkner opp i Delhi! Jeg returnerer til India, landet som fascinerer meg, som gjør meg sint, som forvirrer meg og inspirerer meg. Blir borte i nærmere to uker. Når jeg kommer tilbake er jeg forhåpentligvis mye klokere. Man kan håpe, i hvertfall.

Nå springer tiden igjen. Leggetid. Døgnrytmen skal nok en gang innarbeides.