MariaMadam

For et par uker siden kom våren til London. Solen kom inn gjennom vinduet i klasserommet, og alle snudde seg mot dem, for så å kikke tilbake på alle andre i rommet. Grimasene spredte seg lett da alle oppdaget hvor bleke, gråe og slitne vi så ut etter en hard vinter.

Bordene ble satt ut, rødrutete duker lagt på. Vi hadde lunsj ute, Full English Breakfast, uten jakke på. Dagen etterpå kjøpte jeg is fra bilden utenfor skolen. Jeg tok meg selv i håpe, drømme, lengte tilbake til .. tja .. barndommen kanskje. Og til ungdommen. Til de gode tidene på lekeplassen, til is-te på Metro, og senere til utepils.

Men så husket jeg hvordan det egentlig er. Etter et par timer med vår husker du at du hadde ikke fri hele dagen, alle satt ikke klar og ventet på å leke med deg, du fikk ikke is til middag hver dag. Den første følelsen som slo meg da jeg innså at våren var kommet, var sommerfulgker i magen. Den gikk over til kribling i tennene.

Det samme skjedde i dag, da våren kom tilbake etter et par dager med snø og storm. Det gjorde vondt i tennene mine. Alt jeg klarer å forbinde med våren nå er tannlegen som strammer tannreguleringen min. I andre etasje over Metro. Der folk drakk is-te.