MariaMadam

Dunk dunk dunk, sier det i hodet mitt. Dunk dunk dunk, sier det fra rommet over meg. Noen får seg noe.

Ææææ - stoooop! Stop it! sies det fra rommet ved siden av mitt. Også der er det noen som får seg noe.

Vinteren kom plutselig tilbake, lunsj uten jakke på i sist uke er erstattet med skjerf, lue og snø i dag. Man må være påkledd under dynen. Kanskje ikke hvis man får seg noe .. Jeg vet ikke.

Livet, eller våren, tok en ny vending før helgen. Man skal ut i verden igjen! Og plutselig sitter man med massevis av incentiv til å arbeide hardt de neste ukene, man har grunn til å holde ut kulden, til å la være å sove på en stund. Hvis man var frisk, riktignok. Nå som man holder sengen ser man hvor fort dagene flyr forbi, før man plutselig skal ut på nye eventyr som ikke har tid til. Men noen ting må man bare gjøre, for sin egen mentale helses skyld. La oss håpe alt går sin gang uten for mye forviklinger og ettervirkninger!

Nå skal jeg legge bort lilleMac og krype helt under dynen og sovne til rytmiske bevegelser fra rommet over, og fra hodet som kroppen min er bundet til!