MariaMadam

I dag har leg skrevet flere betaer, tetaer og deltaer enn noen gang før. Jeg har fått en ny interesse for korrupsjon og dets implikasjoner for økonomisk vekst. Jeg har drukket mengder med kaffe, jeg har sittet i solen mens øynene rant - så lyst har det ikke vært på lenge.

Jeg har planlagt essayer, tatt mental notes til fremtidige litterære prosjekter, jeg har gledet meg til middag meg alle vennene mine på Afghan Kitchen i kveld. Jeg har handlet mat, kjøpt en fantastisk bok, jeg har mislyktes i å kjøpe togbilletter.  

Men før alt dette så jeg et menneske dø.

Jeg spiste frokost mens jeg så på at et menneske døde. Jeg hørte hylet, jeg så ambulansene komme, veien bli sperret av, trafikken stoppet. All trafikk stoppet. Så stille ahr det aldri vært her før. Til helikopteret komme. Jeg så lastebilsjåføren tenne sigarett etter sigarett før han satte seg tilbake i førerhuset sammen med en gulkledd politimann. En annen plukket opp det som var igjen av sykkelen.  Kastet skoene i grøften. De går rundt og rundt og rundt ham mens han ligger der helt stille. Helt helt stille. I femten minutter ligger han stille, mens jeg spiser pitabrød med Philadelphia-ost på.  Han beveger plutselig på armene. Men det skulle ikke vare.

Så gikk vi til skolen, Andrew og jeg. Litt stillere enn ellers. Men i dag er i grunnen en helt vanlig dag.