MariaMadam

Av alle ord i hele verden er det kun to som sitter i hodet mitt for tiden. Sex? Menn? Øl? Sove?

Nei. Market failures. Market failures. Market failures. Correcting market failures. Causing market failures. Dominating market failures. Essayskriving til langt over hodet. Skal bli godt å bli ferdig.

Det er likevel ikke market failures dette skal handle om. Det skal handle om høflighet, forventninger og reservasjon.

Lenge, lenge hadde jeg gledet meg ti lkvelden i kveld. Jeg hadde invitert bestevenninnen på middag, jeg skulle få henne på tomannshånd, for første gang på over en måned. Jeg skulle fortelle henne alt jeg hadde på hjertet, oppdatere henne på alt som har skjedd de siste fire ukene, klage min nød. vi skulle spise god mat, drikke litt vin.

Hun kommer. Sier at hun og hun kommer også. Baaah. Kjekke folk, men ikke de du diskuterer noen alvorligere enn film og klær med. Ugh. Ikke var det nok mat heller. Skuffet. Veldig skuffet. Men hvorfor? Det skjer alltid. Er dette en amerikansk ting? Er det vi nordmenn som forventer for mye, som er for reserverte? Skulle jeg sagt i fra, sagt at nei, de kan ikke komme, når de var på vei?

De spurte om jeg ville være med ut og handle på lørdag. Jeg sa jeg ikke kunne, fordi jeg skulle til Camden med en kamerat. Er det det samme som å si "Hei, vil dere bli med meg og Joao til Camden?". Tydeligvis.

Jeg forstår ikke helt. Jeg er nok bare egoistisk.

Lurer på om dette kan være et eksempel på market failure. Imperfect information, kanskje. Er det grunn nok til government internvention?