MariaMadam

Har noen sett en rød Norrøna Røldal anorakk? Den forsvant sist jul, og er svært etterlengtet. Man trodde lenge den lå i flyttelasset fra Bergen, men den gang ei. Kanskje har jeg glemt den hjemme hos deg .. ?

Det er en stund siden jeg har latt høre fra meg. Det er ikke fordi det er så mye å gjøre her hjemme. Det er vel heller fordi det ikke er noen ting verdt å fortelle om. Scavenger Hunten i går er verdt å fortelle om, men det gjøres bedre når jeg har fått lagt inn bildene (i morgen, jeg lover), dessuten er jeg for trøtt til det nå. Nå vil jeg heller bare få ønske dere en kjempeflott jul og masse deilig pinnekjøtt og ribbe og lutefisk og sherry og portvin og juleøl og aquavit og cognac og kaffe og .. PRESANGER!

GOD JUL! 

Skal du søke på ODI? Skal du? Skal DU søke på ODI? Det er det nest mest populære spørsmålet etter "How are your essays coming along?" for tiden. Svaret mitt har vært nei. Helt til i kveld. Det gikk plutselig opp for meg at det er jo dette jeg skal. Det er dette jeg studerer, og det finnes ingen bedre måte å komme seg inn i systemet på. ODI er Englands ledende "Think tank" når det kommer til internasjonal utvikling og humanitære temaer. De sender unge, uerfarne utviklingsøkonomer ut til Afrika, Karibien og Stillehavsøyene for å jobbe for myndighetene i et u-land i to år. Superskummelt. Og jeg vet at jeg ikke kan få jobben, ikke i år i hvertfall. Det var derfor jeg ikke skulle søke.

Men nå skal jeg. Og jeg har 36 timer på å skrive en søknad som alle andre har brukt en måned på. Og aldri har jeg sett er verre søknadsskjema. Jeg vet ingenting om mine interpersonal communication skills, og jeg kan ikke gi et eksempel på en situasjon der jeg har måttet bruke logic and reasoning to solve a problem, and seperate essential from non essential elements. Jeg bullshiter. Og jeg er litt full, på toppen av det hele. Full og stappmett og veldig forvirret. Og alt må gjøres NÅ, for i morgen er det skole og rydding og pakking og fyll føre jeg tidlig en lørdags morgen skal sette meg på et tog ut til Heathrow. "Juleferie". Essayskriving og julemat, heller.

God helg, god jul, vi sees veldig plutselig! 

 

I stedet for å surmule, i stedet for å lese, i stedet for å stresse eller deppe bestemte jeg meg for å lage jul for meg og mine venner i D3/1. Med hjemmelaget gløgg. Ikke noe sirup nei, ekte gløgg (eller mulled wine som det heter her). Kanel, ingefær, nellik, kardemomme, honning, appelinskall og sainburys beste kartongvin.

Do it yourself (as seen on TV) ingefærmenn. Mince pies fra Granny (og Sainsburys), rosiner og mandler. Juletreet kom sist uke.

Jeg tror de likte det. De turte hvertfall ikke si noe annet. Fight evil with good, tenker jeg vi sier. Så små snille frø, og kansje kan jeg høste fine ting når jeg kommer tilbake i januar!

 

 

 

Falske øyenvipper, rød neglelakk, rød leppestift. Fjær på hodet.

Et lysende, rødt hjerte på scenen. Diamanter gjemt i små bokser, så snart hun finner den største kler hun av seg. Nipple tassles.

Charleston, synkrondansing, paljetter. Menn med bowlerhatt og bukseseler. De bukker og tar av seg hatten når de vil danse med deg.

Uendelig mange Gin and Tonics. Danse, danse, danse til hælene på støvlettene faller av. Ikke søt, men deilig. Sexy.

Så hjem, ikke sove. Pysjamas, falske øyenvipper og knallrød neglelakk. Og morsomme kjøkkenhengere. Artig kveld.

 

 

 

 

 

 

 

Av alle ord i hele verden er det kun to som sitter i hodet mitt for tiden. Sex? Menn? Øl? Sove?

Nei. Market failures. Market failures. Market failures. Correcting market failures. Causing market failures. Dominating market failures. Essayskriving til langt over hodet. Skal bli godt å bli ferdig.

Det er likevel ikke market failures dette skal handle om. Det skal handle om høflighet, forventninger og reservasjon.

Lenge, lenge hadde jeg gledet meg ti lkvelden i kveld. Jeg hadde invitert bestevenninnen på middag, jeg skulle få henne på tomannshånd, for første gang på over en måned. Jeg skulle fortelle henne alt jeg hadde på hjertet, oppdatere henne på alt som har skjedd de siste fire ukene, klage min nød. vi skulle spise god mat, drikke litt vin.

Hun kommer. Sier at hun og hun kommer også. Baaah. Kjekke folk, men ikke de du diskuterer noen alvorligere enn film og klær med. Ugh. Ikke var det nok mat heller. Skuffet. Veldig skuffet. Men hvorfor? Det skjer alltid. Er dette en amerikansk ting? Er det vi nordmenn som forventer for mye, som er for reserverte? Skulle jeg sagt i fra, sagt at nei, de kan ikke komme, når de var på vei?

De spurte om jeg ville være med ut og handle på lørdag. Jeg sa jeg ikke kunne, fordi jeg skulle til Camden med en kamerat. Er det det samme som å si "Hei, vil dere bli med meg og Joao til Camden?". Tydeligvis.

Jeg forstår ikke helt. Jeg er nok bare egoistisk.

Lurer på om dette kan være et eksempel på market failure. Imperfect information, kanskje. Er det grunn nok til government internvention?