MariaMadam

Dagene er fulle av overraskelser. Det begynner med at man innser hvordan det hele henger sammen, man ser sine egne og andres svakheter, blir skuffet over det man finner. Skuffet over mangelen på spennende planer. Stå opp, lese, lese, spise, lese, sove. Menneskeheten har man gitt opp for lenge siden - man lever utfra neoklassiske økonomiske teorier om jakten på egennytte. Det gjør jo alle andre, også.

Men så blir en tekstmelding til en middag til en helaften med musical, sånn helt plutselig. Og sånn helt plutselig får man en tekstmelding fra et land langt borte, med en uforbeholden unnskyldning for ting som skjedde (og ikke skjedde) for mer enn et halvt år siden. Noe som var glemt, men ikke borte, og man begynner å tro at kanskje så har man misforstått. Kanskje er det mer der ute? Det gode overvinner det onde? Og førsteinntrykkene holder det de lovet.