MariaMadam

Er ikke et hjem, ikke en stue med en sofa slik en kunne ønsket, men et sted jeg har sett meg ut lenge. Det gir assosiasjoner til både Gotham City og Soviet, i kjelleren serveres Londons beste kaffe til en upåklagelig pris. Og 5 etasjer opp finner du skrivebordet mitt. Ikke bare mitt, men når jeg vil, så er det det. Her er det mer støv enn enhver arkeolog kan sette pris på, og alle bøkene har grønne eller røde permer. Jeg tør ikke ta dem ut, bladene er tynne som løv. Og jeg er redd jeg enda ikke er smart nok til å forstå hva som står i dem. Jeg er nesten alene her. Over skrivebordet er et vindu som er bare mitt, så lenge jeg sitter der, og ut av det kan jeg se en helt blå himmel og tårnene  på noe som kunne ha vært et slott. Ingen trenger å vite at det ikke er det, men kun en togstasjon. Ingen andre kjenner stedet mitt. Her er ingen fnisete kjærestepar, ingen canadiere som ikke vet hvordan man hvisker. Her er bare jeg og boken min. Vi kommer kanskje ikke så godt overens, men overlatt til oss selv er vi bare nødt til å gi det en sjanse. Og når miljøet er så intellektuelt, så stimulerende, så .. 1954 .. Da er man student. Så får det heller være at ovnene stinker, at man nyser hele tiden, og at noen har skrevet "I dare you to jerk off" på pulten min.

Men jeg har ikke funnet Batman ennå. Desverre.