MariaMadam

Som student har man aldri fri. De som sier at studentlivet er avslappende, aner ikke hva de snakker om. Selv om man legger ned overstrykningspennen for dagen, så forsvinner ikke ikke studiene ut av hodet. Man kan ikke stemple inn klokken åtte og ut klokken fire. Mesteparten av fritiden brukes til å ha dårlig samvittighet for at man ikke har gjort mer. Det er alltid mer å lese, mer å huske, mer å skrive, mer å diskutere, slå opp, analysere. Alltid. Det er alltid mer. Og alle andre har alltid gjort et eller annet du ikke har gjort, men helt klart burde. Man spiser, middag, jobber litt til, tar en kopp te eller et glass vin med en venn, og jobber enda litt til. Man legger seg, og man drømmer om alt det man burde ha lest. For alt handler jo om "det du selv gjør det til". Jeg hadde glemt at det var sånn det var. Da er det vanligvis deilig med ferie, da er eksamen overstått og det er noen uker til neste økt starter. Men ikke i år. 168timers uken fortsetter til september neste år. Feriene er kamuflerte leseuker. Etter dette året skal jeg bli hjemmeværende husmor og ligge i sengen hele dagen. Bortsett fra når jeg lager middag. Den skal være kjempegod og kjempedyr hver dag, for nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg bruker tid på å lage og spise mat. Og NÅ har jeg dårlig samvittighet for at jeg skriver dette i stedet for å skrive notater på sosialistisk og liberal økonomisk planlegging. Ugh. Lese nå.