MariaMadam

Å være på et nytt sted resulterer som oftest i absurde drømmer. I natt skulle jeg holde konsert. Jeg skulle fremføre 20 av Tori Amos sine sanger, med norsk tekst. Men innså omtrent 15minutter før jeg skulle på scenen at a) jeg hadde ikke oversatt tekstene b) jeg kunne ikke engang tekstene på engelsk 2) jeg kunne ikke spille piano og ikke minst d) jeg kunne jo ikke synge. Det sugte litt.

Dessuten frømte jeg at jeg var på en fest der ingen kunne se forskjell på Ole og Ane Dahl Torp, at Tyler fra India hadde dratt til New Orleans og dermed blitt en ekstremt utrøykt neger og at Aditya hadde privat jet som landet i hagen min og at hodet hans var like høyt som terassen min.

Men sånn bortsett fra dette klarer jeg meg ganske fint i England. Dagene går til forsøk på å forstå matte og statistikk, ettermiddagene tilbringes med Erica og i variende grad David og Abhishek, nettene går til filosofering og rare drømmer.

Jeg har enda ikke funnet noen som tar det samme programmet som meg (litt kult hvis jeg er den eneste), men jeg har funnet supermann. Han går i klassen min. Når han har på seg briller, er han supernerd og underviser i matte. Når han tar av seg brillene er han superstud og røyker og står henslengt mot veggen med stor brystkasse. I den forbindelse må det nevnes at London også gjør at jeg finner meg selv mer og mer tiltrukket av eldre menn. Sorry, men 30-35 ser ut til å være "the Golden Age"

Nå skal jeg igjen forsøke meg på litt statistikk før jeg skal ned til Kings Cross og lete etter Åshild som kommer på besøk , men før jeg går så må jeg gi en liten hyllest til Kristin søskenbarn som gjorde verden til et midlertidig bedre sted i helgen, da han egenhendig arresterte 50 Cent. Godt jobbet - arrester en 20-30 gangsterrappere til, så kan jeg begynne å høre på radio igjen!